Det er Sarah Kane jeg tenker på under lesinga av Ida Frettes debutbok, «Perverst navn», og spesifikt hennes to siste stykker, «Crave» og «4.48 Psychosis»: dramatiske verk hvor ideen om personer og karakterer er gått i oppløsning, til fordel for en porøs og ustabil tekstmasse som i fragmenter forteller om begjær, lengsel (etter kjærlighet eller død), underkastelse, avhengighet og avmakt.
Avstand: Konkret virkelighet og abstrakte ord møtes i Ida Frettes dikt.
Henders verk
