Album

Blod i munnen

Brutalt: Halsey og NIN lager mørk, variert, politisk pop.

Arvid Skancke-Knutsen
FOTO: SKJERMDUMP FOTO: SKJERMDUMP

Halsey

If I Can’t Have Love, I Want Power

Capitol/Universal Music

Dette er allerede Halseys fjerde album, etter debuten med «Badlands» som 20-åring i 2015. Alle utgivelsene har nådd høyt på listene i USA, og har etablert henne som en kunstnerisk ambisiøs stjerne. Dette understrekes av valget av Trent Reznor og Atticus Ross fra Nine Inch Nails som produsenter og musikere på «If I Can’t Have Love, I Want Power» – samtidig som Halsey diskuterer kvinneroller, moderskap og kjærlighetens kår.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Album

Open Mike Eagle & Kenny Segal

Doomed!

Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.

Stella Lefty

Long Way Home

Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.

The Womack Sisters

The Womack Sisters

Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.