På arbeidsrommet mitt henger et bilde av en husmann med mørk mustasje og røveraktig blikk. Han ble født i 1867, og fordi han er farfaren min, kjennes ikke avstanden i tid uoverstigelig. Han er også innafor fortellingenes rekkevidde, og som unge kunne jeg følge stien over ei eng til dit han bodde.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
