I god tro

Dødsbudskapet

Presten har lenge hatt rollen som dødsbud. Er den tiden omme?

OPPE TIL DISKUSJON: Kirken bør ta på langt større alvor at enkelte opplever prestens nærvær som problematisk i dødens stund, skriver Gyrid Gunnes. FOTO: SIV DOLMEN Siv DolmenOPPE TIL DISKUSJON: Kirken bør ta på langt større alvor at enkelte opplever prestens nærvær som problematisk i dødens stund, skriver Gyrid Gunnes. FOTO: SIV DOLMEN Siv Dolmen

Den norske kirkes samfunnsmessige posisjon reforhandles fortløpende. Siste omdreining er spørsmålet om prester bør å gå med dødsbud, en oppgave prester i Den norske kirke utfører på vegne av politiet. Human-Etisk Forbund (HEF) mener ordningen bør avvikles. Begrunnelsen er prinsipiell, men også begrunnet med at de kjenner til saker hvor prester har blitt opplevd som «pågående». Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, har spurt prestene, og de rapportere ifølge ham om få kritiske tilbakemeldinger (Vårt Land 31.07). Men Fykse Tveit tar ikke innover seg de metodiske svakhetene i å spørre nettopp dem som forvalter ordningen og som møter de pårørende når de er i dyp sorg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

I god tro

Terroren 11. september 2001 formet meg og mange andre muslimer på måter vi ikke kunne ane den gang.

Var antikkens forståelse av sjelen og maktene i verden egentlig så dum?

Er islam en uforan­derlig størrelse?