Da Roald Helgheim døde natt til mandag, føltes det som om en tidsepoke var over. Med sitt stillfarne vesen, betydde han ubegripelig mye for veldig mange. Jeg fikk privilegiet å kjenne ham bedre enn de fleste, gjennom drøyt 40 år.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
