De ensomme, klunkende og skjærene pianotonene som åpner «Eldhinger», den voldsomme, nær ustyrlige og effektfulle sistelåta på Trondheim Jazzorkesters nyeste album «Plastic Wave», skaper ytterligere spenning der man nok hadde forventet avslapping. Det kan minne ørlite grann om andresatsen i György Ligetis «Musica Ricercata», for mange kanskje mest kjent som stemningsskapende musikk i Kubrick-filmen «Eyes Wide Shut». Det er dystert, illevarslende, skaper en fornemmelse av usikkerhet. Noe lurer rundt hjørnet, og det er neppe særlig hyggelig.
Jazzorkesterklassiker: Kollektivt norsk unikum på sitt aller, aller beste.
Enden er god
