«Uansett om jeg jobber med språk eller med gips, så vil jeg ned til minste bestanddel. Hva er igjen når jeg har forsøkt å ta vekk all mening?» Vibeke Tandbergs spørsmål i et Klassekampen-intervju nylig understreker at arbeidet hennes i senere år har handlet om å trekke fra heller enn å legge til. Den som har fulgt utstillingene hennes, vil vite at Tandbergs gallerikunst med tiden er blitt tausere og mindre imøtekommende.
Debattinnlegg: Vibeke Tandbergs nye roman er et fandenivoldsk skrik fra dødens forværelse.
Fanget av omsorg
