Strak ut i en hage hjemme i Telemark – med gresshopper som overdøver OL-sendingen min bror ser på, og med varmen av en soldag fortsatt som et lunt pledd – slår det meg: Det er smått utrolig at det gikk bra. Det gikk bra å arrangere konserter for tusenvis av mennesker i en pandemi.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
