Anmeldelse

Unge Berthas lidelser

Haltende: Skal Bertha Torgersens bemerkelsesverdige liv komme til syne, må språket komme henne til unnsetning. Det gjør det ikke.

PIONERER: Bertha Torgersens (t. v.) skipsrederi med samboer Hanna Brummenæs er utgangspunkt for Cecilie Engers roman. FOTO: HAUGALANDSMUSEET PIONERER: Bertha Torgersens (t. v.) skipsrederi med samboer Hanna Brummenæs er utgangspunkt for Cecilie Engers roman. FOTO: HAUGALANDSMUSEET

Cecilie Enger

Det hvite kartet

Roman

Gyldendal 2021, 298 sider

Ingen ting tilsier at verdens første kvinnelige skipsreder, Bertha Torgersen (1864-1954), skal skrive historie, slik Cecilie Enger portretterer hovedpersonen i sin nye roman «Det hvite kartet», fritt basert på den virkelige Berthas biografi. I romanen leser vi oss i rykk og napp gjennom livet hennes, fra åpningens tiåring videre til konfirmanten på jakt etter kjole: «om det var sikkert at piken skulle ha halmpute til tournuren?». Fremtidsdrømmene er aldri særlig store. Når leseren møter Bertha som 19-åring, jobber hun i fars kjøtt- og pølseforretning i Haugesund, og det er på høy tid å gifte seg, påpeker han. Det passer bra: «Hva hun ønsket seg, var hun ikke sikker på, men hun ønsket ikke å bli en peppermø».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Intervju

Ia Genberg ville aldri finne på å skrive en politisk bok. Men hun kan ikke utelukke at en og annen mening pipler ut.

Kommentar

La oss legge framtidas samfunn på tegne­bor­det.

Nordisk råd

Scene­sam­talar om litteratur tek stadig meir plass, men kan gjerne utvikle seg i nye retningar.