Ingen ting tilsier at verdens første kvinnelige skipsreder, Bertha Torgersen (1864-1954), skal skrive historie, slik Cecilie Enger portretterer hovedpersonen i sin nye roman «Det hvite kartet», fritt basert på den virkelige Berthas biografi. I romanen leser vi oss i rykk og napp gjennom livet hennes, fra åpningens tiåring videre til konfirmanten på jakt etter kjole: «om det var sikkert at piken skulle ha halmpute til tournuren?». Fremtidsdrømmene er aldri særlig store. Når leseren møter Bertha som 19-åring, jobber hun i fars kjøtt- og pølseforretning i Haugesund, og det er på høy tid å gifte seg, påpeker han. Det passer bra: «Hva hun ønsket seg, var hun ikke sikker på, men hun ønsket ikke å bli en peppermø».
Haltende: Skal Bertha Torgersens bemerkelsesverdige liv komme til syne, må språket komme henne til unnsetning. Det gjør det ikke.
Unge Berthas lidelser
