I god tro

Snikis­la­mi­sering

Er Frps bruk av begrepet konspiratorisk eller bare selvmotsigende?

INKONSEKVENT: Listhaug krever definisjonsmakt når det gjelder begrepet ‘snikislamisering’, men vil ikke tilkjenne andre en lignende definisjonsmakt over ord som rasisme og islamofobi, mener Lars Gule. FOTO: HEDVIG IDÅS Hedvig IdåsINKONSEKVENT: Listhaug krever definisjonsmakt når det gjelder begrepet ‘snikislamisering’, men vil ikke tilkjenne andre en lignende definisjonsmakt over ord som rasisme og islamofobi, mener Lars Gule. FOTO: HEDVIG IDÅS Hedvig Idås

«Snikislamisering» har opprinnelse i ekstreme antiislamske og -muslimske gruppers retorikk fra tidlig 2000-tall. I Norge brukte Sian uttrykket før det ble «popularisert» av Siv Jensen i 2009. Historisk har uttrykket vært knyttet til forestillinger om muslimers forsøk på å omdanne Europa, inkludert Norge, til samfunn styrt av islamske normer. Slik er uttrykket uløselig knyttet til konspirasjonsteorier om Eurabia og taqiyya, det vil si forestillinger om at muslimer i stort sett lyver eller skjuler sine hensikter for å oppnå sine «egentlige» mål – som er å underlegge seg Vesten, ved blant annet innvandring («invasjon»), barnefødsler og nettopp (snik)«islamisering».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

I god tro

Bestemte religiøse forestil­linger har bru­ta­lisert sionismen som politisk prosjekt.

Den kristne forstå­elsen av kropp og sek­su­alitet er i bevegelse – heldigvis.

Venstre­si­das motstand mot den katolske kirka synes å være stivnet i rigor mortis.