Anmeldelse

Portrett av en kvinne i papp

Mona Fastvolds film «The World to Come» er for utålmodig, utroverdig og klisjéfylt til å gjøre et varig inntrykk.

Benjamin Yazdan
TABU: Tallie (Vanessa Kirby) og Abigail (Katherine Waterston) forelsker seg bak ektemennenes rygg. Dessverre er det lite å fortape seg i eller forundres over i kjærlighetsscenene. FOTO: SF STUDIOS/SONY PICTURES TABU: Tallie (Vanessa Kirby) og Abigail (Katherine Waterston) forelsker seg bak ektemennenes rygg. Dessverre er det lite å fortape seg i eller forundres over i kjærlighetsscenene. FOTO: SF STUDIOS/SONY PICTURES

USA, 2020

Regi: Mona Fastvold

Manus: Ron Hansen, Jim Shepard (basert på en novelle av Jim Shepard)

Med: Katherine Waterston, Vanessa Kirby, Casey Affleck, Cristopher Abbott

Lengde: 1 t. 38 min.

I Mona Fastvolds andre film «The World to Come» er det indre sjelelivet først fullstendig underordnet den daglige handlingsverdenen. I grisgrendte omgivelser nord i delstaten New York på midten av 1800-tallet likner Abigails (Katherine Waterston) tilværelse på småbruket med mannen Dyer (Casey Affleck) et hjemmefengsel hvor andre grunnstemninger enn tomhet og lede er bannlyst. På dagstid er tilværelsen uten ham tilsynelatende dømt til å handle om venting, som om alt bare var forberedelser før hjemkomsten hver kveld. Men når Abigail og den nyankomne naboen Tallie (Vanessa Kirby) forelsker seg bak ektemennenes rygg, revner den forutbestemte hinna av daglige gjøremål.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Bøker

Kjennere av feltet mener distri­bu­sjonen av lettleste barnebøker er presset. Skole­bi­blio­tekar ber kommunene ta ansvar.

Arkitektur

Moder­nismen gikk hånd i hånd med industrien, mener arkitekt Ole Lysne. – Nå har det løpt løpsk.

Kunst

Kari Saanum ante ikke hva hun skulle gjøre med mannens verk da han døde. Ansvaret for landets kunst­ne­rarv er pulve­ri­sert, konklu­derer fersk rapport.