IdéerIdeer

Restau­ra­sjonens røst

3. august 1821 ville Karl Johan endre grunnloven i kongens favør. Stortinget svarte med en radikal grunnlovskonservativisme.

Marius Mikkel Kjølstad, PhD-stipendiat ved Universitetet i Bergen
ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

3. august 1821 mottok Stortinget et stykke papir med et dramatisk innhold. I en kongelig proposisjon foreslo Karl Johan en rekke grunnlovsendringer som til sammen effektivt ville kneble Stortinget og dermed omvelte Grunnlovens maktfordelingssystem. Dette var et alvorlig angrep fra kongens side, men allikevel en slags seier for Stortinget. Hvordan kan det ha seg? Jo, fordi det var et angrep med konstitusjonelle midler – ikke militære. Det var ingen selvfølge, for de siste månedene hadde kongen både truet med militærkupp, samlet 6000 soldater i en militærleir på Etterstad og latt svenske marinefartøy seile inn i Christiania. Grunnlovsforslagene indikerte at kongen heller ville utkjempe striden i forfatningens former. Og her var det Stortinget som satt på det kraftigste våpenet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Politikk

De fleste fylkes­le­derne i SV vil beholde Kirsti Bergstø, men et mindretall holder døra åpen for at valgko­mi­teen kan vrake parti­le­deren.

Kunstig intelligens

Regje­ringen har fått kritikk for målet om at 100 prosent av offentlig sektor skal bruke KI. Hvordan ansatte bruker KI er mye viktigere enn hvor mange som gjør det, sier den nye digi­ta­li­se­rings­mi­nis­teren nå.

Likestilling

I Danmark er det for få statuer av kvinner med historisk betydning i offentlig rom. Men hva gjør egentlig en person verdig til en slik plass?