3. august 1821 mottok Stortinget et stykke papir med et dramatisk innhold. I en kongelig proposisjon foreslo Karl Johan en rekke grunnlovsendringer som til sammen effektivt ville kneble Stortinget og dermed omvelte Grunnlovens maktfordelingssystem. Dette var et alvorlig angrep fra kongens side, men allikevel en slags seier for Stortinget. Hvordan kan det ha seg? Jo, fordi det var et angrep med konstitusjonelle midler – ikke militære. Det var ingen selvfølge, for de siste månedene hadde kongen både truet med militærkupp, samlet 6000 soldater i en militærleir på Etterstad og latt svenske marinefartøy seile inn i Christiania. Grunnlovsforslagene indikerte at kongen heller ville utkjempe striden i forfatningens former. Og her var det Stortinget som satt på det kraftigste våpenet.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
