Kronikk

Folkemordet på romene

Antisiganismen som tok livet av romene under holocaust lever videre den dag i dag.

Solvor Mjøberg Lauritzen, lektor i romske studier ved Södertörns högskola og førsteamanuensis i pedagogikk ved MF Vitenskapelig høyskole
ROMSK FOLKEMORD: En romsk kvinne, en nazipolitimann og Dr. Robert Ritter, legen som ledet senteret for rasehygiene i Berlin. Hans studier ble brukt til å rettferdiggjøre folkemordet på romene. FOTO: «DR. ROBERT RITTER MIT ALTER FRAU UND POLIZIST» (1936) 8FRA BUNDESARCHIV/WIKIMEDIA COMMONS ROMSK FOLKEMORD: En romsk kvinne, en nazipolitimann og Dr. Robert Ritter, legen som ledet senteret for rasehygiene i Berlin. Hans studier ble brukt til å rettferdiggjøre folkemordet på romene. FOTO: «DR. ROBERT RITTER MIT ALTER FRAU UND POLIZIST» (1936) 8FRA BUNDESARCHIV/WIKIMEDIA COMMONS

Natt til tredje august 1944 ble de siste overlevende romene i Auschwitz-Birkenau drept. Brakkene ble tømt, og flere tusen menn, kvinner og barn ført til gasskamrene. I dag, 2. august, markerer den internasjonale dagen til minne om folkemordet på romene under andre verdenskrig. Romene blir ofte usynliggjort gjennom at det skrives om folkemordet på jøder «og andre grupper». Romene ble utsatt for et rasistisk motivert, systematisk folkemord, der målet var at alle som tilhørte denne «fremmede rasen» skulle utryddes. Likevel tok det flere tiår før utryddelsen av romene ble anerkjent som et folkemord. Myten om at motivet var «asosial livsstil» heller enn «rasetilhørighet» lever fortsatt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Håvard Widerøe

Ja, Oljefondet kan forsvinne – i hvert fall så lenge fondet pumper penger inn i industrier som ødelegger planeten og dermed seg selv.

Siri Blaser

Når utvik­lings­mi­nis­teren snart skal besøke Colombia, bør ytre høyres angrep på arbeidstaker­rettigheter stå på agendaen.

Jill Walker Rettberg

Selv bruk av KI til enkel språkvask kan endre både form og innhold i en tekst.