DebattCivita

Civitas påvirk­nings­arbeid

Jonas Bals, rådgiver i LO
GODE BUSSER: Stein Erik Hagen er en av Civitas rike onkler. Her gratulerer han Kristin Clemet, leder i Civita, med dagen. FOTO: CORNELIUS POPPE/NTB Cornelius PoppeGODE BUSSER: Stein Erik Hagen er en av Civitas rike onkler. Her gratulerer han Kristin Clemet, leder i Civita, med dagen. FOTO: CORNELIUS POPPE/NTB Cornelius Poppe

«Civita er ikke resultat av en konspirasjon», skriver Aage Figenschou i et svar til meg 28. juli. Det er det da heller ingen som har påstått. Det eneste jeg pekte på i min lørdagskommentar, var de flerfoldige titalls millionene kronene noen av Norges rikeste menn har donert til tenketanken siden oppstarten for snart tjue år siden. Jeg beskrev også det internasjonale nettverket Civita inngår i, der særlig amerikanske og britiske tenketanker, men også svenske Timbro, kan skryte av å ha oppnådd svært mye for pengene. Det er ingenting som er konspiratorisk med dette. Likevel utgjør det et demokratisk problem – på minst to måter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Pomorfestivalen

Pomor til besvær

Klassekampen har dekket den lokale striden i Vardø om årets pomorfestival, og innsendere har fulgt opp i debattspaltene. Senterpartiordføreren i byen vil endre navnet til Vardø-dagene. Andre mener at pomor står seg. Under ligger selvsagt spørsmålet om hvordan vi skal forholde oss til Russland, men også til historien. Pomorhandelen er en fascinerende del av Vardøs spennende historie – russisk korn, tømmer og jernvarer i bytte mot norsk fisk. Man måtte jo kommunisere, og utviklet pidginspråket russenorsk: «Moja vil snakka på tvoja», sa de, og mente «Jeg vil snakke med deg». Pomorhandelen er både «merkevare» og identitet. Det er vel det siste som faller noen tungt for brystet.

Jørn Holm-Hansen,
Økonomi

Svar til Rasmussen

Rasmussen har (29. juli) rett i at jeg, basert på tidligere toner fra Rethinking Economics om Keynes og Mazzucato, mistenkte ham for å promotere keynesiansk etterspørselspolitikk. Jeg medgir at det trengs en presisering. Også fordi redaksjonen endret henvisningen min til Rethinking Economics og forandret tittelen «Keynes og Mazzucato» til «Se til Tyskland!». (Som om det skulle være et forbilde. Det motsatte var tilfellet: Det var en advarsel.) Foruten statlig investeringspolitikk hadde Keynes også en plan for hvordan det internasjonale samfunnet skulle håndtere krise- og krigstruende situasjoner skapt av vedvarende skjevheter på handelsbalansen.

Erling Torkildsen
Formuesskatt

Se til våre naboland!

Industri og Næringspartiet (INP) som jeg representerer har som et viktig mål at formuesskatten på arbeidende kapital må bort, og eiendomsskatten må fjernes. INP vil bygge et skattesystem som stimulerer til verdiskaping, investering og sosial rettferdighet – og som gir folk flest mer igjen for innsatsen. Høres det fornuftig ut? De fleste bedriftseierne mener ja. Det er utrolig vanskelig å forklare hvorfor formuesskatten er rettferdig. De som bor i Norge, må betale formuesskatt på verdier som fortsatt står i bedriften. Dette gjelder varelageret, maskinparken, med mer. Følgene av dette er at mange norske eiere må ta ut penger fra selskapet, selv når det ikke er overskudd, eller når pengene trengs for å investere videre. Vi må huske på at Norge allerede har en utbytteskatt på 37,84 prosent. Kan vi ikke heller se til våre naboland som har forstått dette? Norge trenger like konkurransevilkår som våre nordiske naboland.

Svein Otto Nilsen