I god tro

Ytrings­for­søpling

Når debatten om ytringsfrihet blir for snever, står demokratiet på spill.

YTRINGS­KLIMA: En av de aller viktigste debattene om ytrings­frihet handler ikke om «cancel culture», men om hvordan vi som samfunn skal håndtere sosiale medier og hvordan stater kan regulere de store teknologiske plattformene, skriver Ingrid Vik. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS YTRINGS­KLIMA: En av de aller viktigste debattene om ytrings­frihet handler ikke om «cancel culture», men om hvordan vi som samfunn skal håndtere sosiale medier og hvordan stater kan regulere de store teknologiske plattformene, skriver Ingrid Vik. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Den norske samfunnskontrakten er tuftet på en finstemt balanse mellom rettigheter på den ene siden og plikter og ansvar på den andre. Det er et grunnleggende prinsipp og fundamentet for en bærekraftig velferdsstat – slik også mange av ytringsfrihetens sterkeste støttespillere gjerne påpeker vis-à-vis bestemte religiøse grupper og minoriteter. En slik balanse gjelder derimot ikke på ytringsfrihetsområdet hvor bare det å snakke om konsekvens og ansvar leses som et knefall for totalitære krefter. Det har vært den dominerende tolkning av ytringsfrihet i Norge siden karikaturkrisen i 2006. En strengt bevoktet hegemonisk posisjon omsluttet av tabuer og stramme grenser. Grenser som ironisk nok har gjort diskursen om ytringsfriheten trangere, mer ensrettet og ikke minst mer polarisert.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

I god tro

Bok-Norge pumper ut bøker som forsterker nordmenns fore­stil­ling om kulturell overle­genhet.

Hva handlet reak­sjo­nene på solidaritets­markeringen i Kampen kirke egentlig om?

Den siste mogul­hers­keren Aurangzeb står i sentrum for en slags kulturkrig i India.