Kronikk

Sannhets­for­plik­telsen

Fotografiene fra Utøya er nødvendig for en fyllestgjørende dokumentasjon av terroren.

PRESSENS ROLLE: Etter 22. juli ble norsk presse stilt overfor et vanskelig dilemma: Skulle man publisere de mest brutale bildene fra terrorangrepet? Her ser en mann på monteren som huser VGs avisoppslag fra dagen da bomba gikk av i regjeringskvartalet. FOTO: CORNELIUS POPPE/NTB Cornelius PoppePRESSENS ROLLE: Etter 22. juli ble norsk presse stilt overfor et vanskelig dilemma: Skulle man publisere de mest brutale bildene fra terrorangrepet? Her ser en mann på monteren som huser VGs avisoppslag fra dagen da bomba gikk av i regjeringskvartalet. FOTO: CORNELIUS POPPE/NTB Cornelius Poppe

Overlevende fra Utøya har sagt at tiårsmarkeringen av terroren også må bli et farvel til den berøringsangsten de mener har preget offentlighetens forhold til det som skjedde den svarte fredagen i 2011. Flere har skrevet bøker med sterke skildringer av terroristens ugjerninger, men ord alene kan ikke skape en felles, nasjonal hukommelse og bevissthet om hva som skjedde de 72 minuttene terroristen fikk jakte i fred på forsvarsløse ungdommer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

En ny rapport utfordrer dagens forklaring på hvorfor Europa henger etter.

I 1987 bidro Norge til å endre måten vi tenker om utvikling på. Nå kan vi gjøre det igjen.

Når en rabbiner uttaler at drap på alle Gazas innbyggere, også kvinner, barn og eldre, er en religiøs plikt, får det ingen konse­kvenser i Israel.