Mennesket har føter og ikkje røter, heiter det. Eg er endå lettare på foten, der eg trør ein elektrisk sykkel på kryss og tvers gjennom fylket mitt. Det gir ei kjensle av fridom, trass i at eg har avtalar å rekka kvar dag. Eg kan stoppa kor som helst, eg kan ta inn på andre vegar enn planlagt, og eg har lite bagasje å drassa på. Også tankane får luft, og eg ser mykje nytt kvar dag.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
