Det er på tide med en ny regjering som anerkjenner at rasisme kan skape varig utenforskap. Det er en av vår tids største sosiale utfordringer.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Nye grep mot rasisme
Debatt
Russland
En kritikk å merke seg
I Klassekampen 20. juni hevder Zachary Pankin, en amerikansk forsker på relasjonene mellom Russland og Vesten, at «den europeiske opprustningspolitikken i dag har store mangler. Blant annet komplementeres ikke militær opprustning med tiltak omhandlende diplomati, dialog og forsikringer. Uteblir dette, tror han at Russland vil tolke Europa som en krigsforberedende fiende – noe som igjen kan føre til russisk opprustning.» Hva sier de ansvarlige for norsk utenrikspolitikk til denne kritikken? Har diplomati og dialog allerede vist seg som nytteløst, og er derfor oppgitt? Eller prøves det bak kulissene å styrke en kommunikasjon som har røtter i pomorhandelen, den norsk-russiske overenskomsten om delelinjen gjennom Barentshavet eller sameksistens på Svalbard?.
Jens Jonathan WilhelmsenPride
Hvorfor er Pride så viktig akkurat i år?
Dette årets Pride kan føles litt ekstra anspent for mange. Den politiske situasjonen for skeive i verden i dag går i en uroende retning. Vi ser nyheter om restriktiv kjønnspolitikk i USA, anti-skeive lover i Ungarn og Polen og rosavasking av Israel. Vi ser også de samme tendensene i Norge, der KRF ønsker å fjerne regnbueflagg fra norske skolegårder. I år feirer jeg Pride i Toronto, midt i et feltarbeid om politikk og drag, der jeg driver forskning gjennom samtaler med dragartister i Canada og i et internship med en politisk organisasjon i USA. Hver dag er jeg i samtaler med dragartister og skeive aktivister i USA som går gjennom trusler, både fra konservative drittsekker i deres lokalmiljø, og fra nasjonale og statlige innskrenkninger av rettigheter. I Canada er det lett å kjenne den politiske situasjonen i USA. Ved grensene er det færre mennesker som reiser inn til USA, og flere som prøver å komme seg ut.
Hulda Sofia Obrestad StenroosKlima
Klimakutt krever energiomstilling
I kjølvannet av Klimameldingen og behandlingen i Stortinget hadde Sofie Marhaug og vi en meningsutveksling her i Klassekampen. I svar 10. juni Marhaug for seg økt elektrifisering ved bruk av vindkraft på land som et kostnadseffektivt tiltak for å redusere klimagassutslipp, og skriver at Rødt er imot naturødeleggende kraftutbygging. Hun understreker viktigheten av å se klimakrisen og naturmangfoldskrisen i sammenheng. Vi har på ingen måte ment at kraftutbyggingen skal ødelegge urørt natur. Det er bare snaue tolv prosent urørt natur i Norge per nå, og dette betyr at det finnes mengder av områder som ikke er urørt og hvor vindkraft kan bygges. Marhaug og Rødt velger å se bort fra det faktum at 80 prosent av klimautslippene nasjonalt så vel som globalt, skyldes bruk av fossile energikilder. Vår og verdens hovedutfordring er en omstilling fra dagens store forbruk av fossil primær energi til nyttbar elektrisk energi.
Anders Elverhøi, Øystein Hov og 1 andre