Bråk og sensur

Lektor og medieviter Lars Audun Bråten ser visst ingen forskjell mellom fredelige hindringer av ytringsfriheten, som for eksempel refusering av debattinnlegg og demonstranter som hindrer ytringer med utagerende oppførsel; jamfør mitt innlegg i Klassekampen 13. og Bråtens kommentar 14. juli. Jeg mener det er en stor forskjell. Ytringer for å hindre andre i å tale og høre, mener jeg ikke er en ytring, men uakseptabel oppførsel. Jeg viser til eksempler i mitt innlegg, og kan tilføye: Hva om elevene i en klasse brukte undervisningstimene til å overdøve lærerne med skriking, skråling, bråking med inventaret for å vise sin misnøye mot læreren eller læringen? Skal man tolerere slik oppførsel med loven om ytringsfrihet som grunn? Redaksjoner har rett til å refusere innlegg. Og ja, jeg kjenner godt til at en del redaktører er svært lettet over å kunne sende tilbakemeldingen «vi har dessverre ikke plass til ditt innlegg» når han/hun er uenig i innhold. Jeg har noen erfaringer med det og i å bli hindret i bokutgivelse fordi «vi har lest på nettet at du har meninger vi ikke liker».