DebattYtringsfrihet

Bråk og sensur

Lektor og medieviter Lars Audun Bråten ser visst ingen forskjell mellom fredelige hindringer av ytringsfriheten, som for eksempel refusering av debattinnlegg og demonstranter som hindrer ytringer med utagerende oppførsel; jamfør mitt innlegg i Klassekampen 13. og Bråtens kommentar 14. juli. Jeg mener det er en stor forskjell. Ytringer for å hindre andre i å tale og høre, mener jeg ikke er en ytring, men uakseptabel oppførsel. Jeg viser til eksempler i mitt innlegg, og kan tilføye: Hva om elevene i en klasse brukte undervisningstimene til å overdøve lærerne med skriking, skråling, bråking med inventaret for å vise sin misnøye mot læreren eller læringen? Skal man tolerere slik oppførsel med loven om ytringsfrihet som grunn? Redaksjoner har rett til å refusere innlegg. Og ja, jeg kjenner godt til at en del redaktører er svært lettet over å kunne sende tilbakemeldingen «vi har dessverre ikke plass til ditt innlegg» når han/hun er uenig i innhold. Jeg har noen erfaringer med det og i å bli hindret i bokutgivelse fordi «vi har lest på nettet at du har meninger vi ikke liker».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Atomvåpen

Svar til Mangset

I Klassekampen 28. juli, skrev Kjell O. Mangset et åpent brev til Nei til Atomvåpen (NTA) hvor forfatteren mener at NTA blander saker som ikke har med atomvåpen å gjøre ved å vise til en artikkel i vårt medlemsblad. Vi er uenig i at vi blander inn urelaterte saker i kampen mot atomvåpen, NTAs politikk bestemmes av våre medlemmer på vårt landsmøte. Vårt hovedvirke er, og forblir, å hindre utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen. Vi har altså det samme grunnlaget for vårt arbeid som vi har hatt siden 1979.

Nasjonalmuseet

Språk­blun­der

Nasjonalmuseet har satset på en reklamekampanje plakater rundt omkring i Oslo. «Safely approach the mountains in heels», og «Explore the great indoors at the National Museum.» Spørsmålet tvinger seg fram: hvorfor på engelsk, hva er strategien, hvem er målgruppa? Engelsktalende turister kanskje? Forventningen om at plakater skal kunne å få disse engelsktalende turister til spontant å legge om kursen til Nasjonalmuseum er svært optimistisk. De fleste av dem går normalt etter en dagsplan de har laget i forveien. Tid har derimot ­oslofolk, og til en viss grad også norske turister i Oslo. Det er dem plakatene skulle vært mynta på. Dermed blir det helt bakvendt at de er skrevet på engelsk. Det er direkte respektløst, og vekker kanskje motvilje.

Eøs-avtalen

Moxnes og EØS-avtalen

I Klassekampen 10. august har Bjørnar Moxnes en god kronikk om bruken av «det nasjonale handlingsrommet» i EØS-avtalen. På hans initiativ skal regjeringen gjennomføre en «nabosjekk» for å undersøke hvor strengt andre land tolker nytt EU-regelverk, og sikre at Norge ikke går lenger enn kravene tilsier, Norge må utnytte sitt handlingsrom. Regjeringen skal også konsultere Stortinget tidlig om nye EU-rettsakter og om Norges posisjon. Dette er et prisverdig initiativ som burde kommet for lenge siden. Moxnes peker på viktige kulturforskjeller. I Norden har vi tradisjonelt vært svært bokstavtro, nærmest etter prinsippet «så står det skrevet».