DebattRuspolitikk

En mulig folke­helse­krise

Knut T. Reinås, leder i Forbundet mot rusgift
OVERDOSE: De fleste overdoser kommer ikke av heroin, men av andre opiater. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS OVERDOSE: De fleste overdoser kommer ikke av heroin, men av andre opiater. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

FHI offentliggjorde nylig nye tall for narkotikautløste dødsfall. 324 døde i fjor, 49 flere enn i 2019. Tallene er både triste og bekymrende. Heroindødsfallene stiger til 75, 21 flere enn året før. FHI tror den sterke økningen kan ha å gjøre med forekomst av ekstra sterk heroin på det illegale markedet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Statsbudsjettet

Refs som fortjent!

Men Stoltenberg, da! Skal vi le eller gråte over denne troen på prosenter? Hvem – uansett vil jeg påstå – som har en inntekt på inntil 350.000 kr i året, merker en skattelettelse på 400 kroner? Det er litt over en krone per dag … Og hvem som tjener over én million merker en skattelette på 2000 kroner? Snu det heller opp ned og gi en real lettelse til de som tjener minst, og dropp de som tjener mest – de har nok. Lytt til Roger Bjørnstad.

Anne Beate Engedahl
Adhd

ADHD og tallbruk

Psykolog Kristian Oltedal kritiserer den 3. oktober Klassekampens bruk av tall om ADHD-medisinering. Han antyder at tallbruken gir et skjevt bilde av utviklingen, som igjen bidrar til at debatten om ADHD blir preget av moralisme og mistenkeliggjøring. Tallene Klassekampen brukte, er hentet fra Apotekforeningen. I deres framstilling av legemiddelbruk i Norge, ser man tydelig at lisdeksamfetamin, virkestoffet i ADHD-medisinen Aduvanz, er det tredje mest omsatte i blåreseptordningen. Da har vi ikke engang nevnt at dette virkestoffet også har den nest største omsetningsøkningen (23 prosent). Apotekforeningen understreker at dette skyldes økt bruk. Forskjellen oppstår idet Oltedal bruker antall personer som henter ut legemidler, mens Klassekampen har brukt salgstall målt i antall døgndoser.

Emma Tollersrud
7. oktober

Svar til On Elpeleg

I innlegget «Et spørsmål til venstresiden» i Klassekampen den 7. oktober kritiserer On Elpeleg venstresidens holdninger til angrepet på Israel samme dag for tre år siden. Problemet er at den versjonen av venstresiden han kritiserer, ikke finnes. Først peker Elpeleg på at de som ble hardest rammet av angrepet ikke var hardbarka sionister, men sosialistiske kibbutzer, liberale ungdommer, og israelere som jobbet for fred. «Dersom vi reduserer 7. oktober til et ‘angrep mot okkupasjonen’, gjør vi ofrene til representanter for en politikk mange av dem selv hadde brukt store deler av livet på å motarbeide», skriver han. Det er ikke konsensus på venstresida om at 7. oktober var et angrep mot okkupasjonen.

Michael Litinas