Leder

Fiendebilder

Simen Tallaksen
  • «Høstens valg kan være mål for fiendtlig påvirkning», står det på forsida av gårsdagens Aftenposten. I et intervju med etterretningssjef Nils Andreas Stensønes trekkes Kina og Russland fram som hovedmistenkte, men E-sjefen er påpasselig med å påpeke at etterretningen ikke har funnet «noe av signifikans». Det samme bekreftes av Nasjonal Sikkerhetsmynbdighet, som i samme sak slår fast at det er få tegn på koordinerte aksjoner rettet mot stortingsvalget. For at avisas lesere likevel ikke skal være i tvil, følger Aftenpostens Halvor Hegtun opp med kommentaren «Kringsatt av hackere» og et bilde av Jonas Gahr Støre. Hegtun ber myndigheter og velgere om å være på vakt, og minner om at det finnes «krefter som gjerne vil øve press mot Norge og norsk opinion, særlig knyttet til Nato-samarbeidet og militærøvelsene i nord».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Mari Skurdal

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

Mari Skurdal

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.

Mari Skurdal