Morgenbladets Lena Lindgren spurte nylig: Hvorfor blir «gal» til «normal» av å bli mer vanlig? Og hvorfor friskmeldes vrangforestillinger når de blir kollektive? Jo da, Lindgren har gjerningsmannen bak terroren 22. juli 2011 i tankene. Om Breivik, og om Philip Manshaus, skriver hun at «det er et faktum at begge har store psykiske forstyrrelser». Spørsmålet er hvordan vi som storsamfunn skal håndtere det.
Hva skjer når individuelle politiske vrangforestillinger blir kollektive?