Dagboka

Krigsfilm

Anders Eidesvik
  • Det har versert mange spekulasjoner om hvorfor Storbritannia valgte å forlate EU i 2016. Noen mener brexit var resultatet av en London-elite helt ut av takt med folket. Andre sier det var fremmedfrykt eller globalisme. Og noen (gjesp) påstår det var «Trump-effekten». Samtlige er helt på jordet. Brexit kan ene og alene forklares med britiske krigsfilmer som de siste årene har kommet på løpende bånd. I årevis har den britiske folkesjela blitt marinert i filmer om første og andre verdenskrig. Publiseringen av Winston Churchill-biografier vil ingen ende ta. Det britiske folk tilbringer timevis foran lerretet mens Benedict Cumberbatch kryper under piggtråd og brøler: «I’ll save you Tommy!»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Desperate

Dramaet skjer rett foran tigeren utenfor Oslo S. Angrepet kom bakfra, og offeret rakk ikke å forsvare seg. En stor måke stuper ned og slår pølsebrødet ut av hånda til en intetanende mann. Han mister brødbiten som fortsatt inneholdt litt pølse, og straks er det ti-tolv glupske fugler som forsyner seg. Dramaet er over på sekunder. Mannen rister på hodet og tar det som en liten naturopplevelse. Men faktum er at sjøfuglene, også i Oslofjorden, er desperate etter mat.

Ole Magnus Rapp

Gjest­fri­het

Hva skjedde med norske kommuners vilje til å bosette flyktninger? Samme dag som vi markerer at det er fire år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, øker regjeringen antallet flyktninger de regner med vil måtte bosettes i løpet av 2026. Oppjusteringen kommer like etter nyheten om at norske kommuner ikke når det gamle bosettingsmålet for 2026. Kommunenes vilje til å bosette, gjenspeiler ikke det økende behov for å hjelpe mennesker på flukt fra krig, konflikt og forfølgelse. Borte er dugnadsånden fra 2022, da lokalpolitikere konkurrerte i gjestfrihet. Alt de ser, er røde tall og et pressa boligmarked. Men regjeringen er proaktiv! Departementet opplyser at de har satt i gang tiltak for å sikre at Norge ikke tar imot en uforholdsmessig stor andel sammenliknet med resten av landene i Norden. For det å være rausere enn Mette Frederiksen i innvandringsspørsmålet sender uheldige signaler.

Josefine Gjerde

Parodisk

Norge hanka inn den eine medaljen etter den andre under dei 25. olympiske vinterleikane i Italia. Flest medaljar med seg heim fekk den suverene langrennsløparen Johannes Høsflot Klæbo. Idrettsforbundet syntest nok det var fint at både kongefamilien og regjeringsmedlemmar reiste til Italia og heia på dei norske utøvarane. Men ein gratulasjon frå Arbeidarpartiet til Klæbo i etterkant fekk alarmen til å gå hos Idrettsforbundet, melder NRK. Arbeidarpartiet posta eit bilde på Facebook av Klæbo og statsminister Jonas Gahr Støre, med Aps logo, eit norsk flagg og teksten «Gratulerer! Johannes Høstflot Klæbø er tidenes mestvinnende vinterolympier med ni gull totalt!» Dette blei altså for mykje. Bakteppet er strenge reglar frå Den internasjonale olympiske komité (IOC) om at OL ikkje skal vera politisk. Det var noko IOC demonstrerte kva dei meinte med, då dei diska den ukrainske skeleton-utøvaren som ville heidra ukrainske atletar som hadde døydd i krigen. NRK har spurt IOC om Aps gratulasjons-melding, og dei fortel at gratulasjonar er ok. Det viste seg at det er Norges Idrettsforbund som hadde sine eigne reglar.

Anne Kari Hinna