Dagboka

Krigsfilm

Anders Eidesvik
  • Det har versert mange spekulasjoner om hvorfor Storbritannia valgte å forlate EU i 2016. Noen mener brexit var resultatet av en London-elite helt ut av takt med folket. Andre sier det var fremmedfrykt eller globalisme. Og noen (gjesp) påstår det var «Trump-effekten». Samtlige er helt på jordet. Brexit kan ene og alene forklares med britiske krigsfilmer som de siste årene har kommet på løpende bånd. I årevis har den britiske folkesjela blitt marinert i filmer om første og andre verdenskrig. Publiseringen av Winston Churchill-biografier vil ingen ende ta. Det britiske folk tilbringer timevis foran lerretet mens Benedict Cumberbatch kryper under piggtråd og brøler: «I’ll save you Tommy!»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Høgt

I går bestemte byrådet i Oslo at hovudstaden skal få eit nytt hus som blir det høgste i byen. Oslo Plaza er 109 meter høgt, medan KLP no byggjer eit bygg rett ved sidan av som er endå høgare. Dei to høghusa Plaza og Postgirobygget er allereie synlege frå nesten overalt i heile Oslo, og det nye bygget vil forandre uttrykket til byen endå meir. Eg har budd fleire stader i USA der det er mange slike hus, og endå høgare også. Eg har alltid sett på det som ein mangel på sivilisasjon. Det er ikkje rart at ein utbyggjar ynskjer å byggje eit høgt hus på tomta si, for det er jo ein god måte å få mest mogleg ut av tomta på. For samfunnet som skal leve og bu rundt desse husa, er høghus likevel veldig dumt.

Aleksander Åsnes

Matkultur

Jeg tror jeg har en løsning på et stort folkehelseproblem vi har her til lands. Denne høsten har debatten om ultraprosessert mat rullet opp igjen. Jeg tror ikke problemet egentlig er at folk ikke vet hva slags mat som er sunn, men at folk ikke har tid til å lage mat fra bunnen av sju dager i uka. Jeg tror løsningen kan være å spise mer sammen, også i hverdagene. Jeg håper ikke dette forslaget tolkes som noe form for snikislamisering, men her tror jeg vi faktisk kan lære noe av kulturen jeg er fra, nemlig den kurdiske matkulturen. Da jeg var der i noen måneder vinteren 2018, fikk jeg erfare hvordan hverdagsmiddagen ikke bare inkluderte kjernefamilien, men også storfamilien. Jeg forstår at det kanskje er noen utfordringer med å gjøre som familiene i Kurdistan. For det første er arbeidsledigheten høyere der, barna bor hjemme til de gifter seg, og matlagingen tar gjerne hele dagen.

Lara Rashid

Trenger penger

Om alt skulle gå til null – og det gjør det jo ikke – så overlever jeg det. Jeg har foreldrene mine som støtter meg uansett», sa en Holmenkollen-født investeringsspire fra Oslo Handelsgym til NRK. Samme uke ble en 13-åring knivstukket av en jevnaldrende på Haugerud. Disse historiene blir sjelden lest sammen. Likevel har jeg hatt vanskelig for å la være. Det peker mot en ungdomsgenerasjon som ikke tar trygghet for gitt. Som vil sikre seg økonomisk frihet før det forventes av dem.

Celine Brøndmo