Dagboka

Krigsfilm

  • Det har versert mange spekulasjoner om hvorfor Storbritannia valgte å forlate EU i 2016. Noen mener brexit var resultatet av en London-elite helt ut av takt med folket. Andre sier det var fremmedfrykt eller globalisme. Og noen (gjesp) påstår det var «Trump-effekten». Samtlige er helt på jordet. Brexit kan ene og alene forklares med britiske krigsfilmer som de siste årene har kommet på løpende bånd. I årevis har den britiske folkesjela blitt marinert i filmer om første og andre verdenskrig. Publiseringen av Winston Churchill-biografier vil ingen ende ta. Det britiske folk tilbringer timevis foran lerretet mens Benedict Cumberbatch kryper under piggtråd og brøler: «I’ll save you Tommy!»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Kjensler

På 70-talet var det ein amerikansk mann som fekk ein hjerneskade som gjorde at han ikkje kunne kjenne på kjensler. Han hadde ein skade i den delen av frontallappen som knyter kjensler, verdiar og vurderingar saman, og det øydela livet hans. Evnane hans til å tenkje var framleis som før, og han var ikkje dårlegare til å løyse kognitive oppgåver. Likevel vart det krevjande for han å ta val, og dei vala han tok, var ofte dårlege. Det blir fortalt at han kunne nytte fleire timar på å finne ut kva restaurant han skulle ete på, for det var så mange ulike omsyn å vege opp mot kvarandre: pris, avstand til restaurant, menyutval og så vidare. Me andre trur kanskje at me også tek val på denne måten, men i realiteten er det kjenslene me brukar til å vurdere kva restaurant me skal gå på. Den anonymiserte pasienten vert kalla EVR/Elliot, og hjerneskaden hans lærte oss mykje om korleis hjernen vår eigentleg fungerer. Den unge og konservative påverkaren Elias Omberg har fått mykje merksemd i det siste.

69 dager

Siden valget 24. mars har algoritmene i sosiale medier underholdt meg med danske regjeringsforhandlinger. P3-profilen Adnan Al-Adhami i Dansk Radio sammenligner forhandlingene med tolv åtteåringer som krangler i skolegården om hvem som får være med på leken. Etter et mislykket forsøk på å danne regjering tok Troels Lund Poulsen fra Venstre over stafettpinnen fra statsminister Mette Frederiksen. Lars Løkke Rasmussen fra Moderaterne ville imidlertid ikke støtte en høyreregjering hvis han ikke fikk være med i den selv. Dermed gikk regjeringsoppdraget tilbake til Frederiksen. Nå danner hun regjering igjen. Sammen med Lars Løkke Rasmussen – igjen.

Fly

Familien Reitan, som eier Rema 1000-kjeden og eiendommer til milliarder av kroner, har kjøpt nytt privatfly. I 2024 skrev Klassekampen at familien tok flyet omtrent én gang i uka mellom Trondheim og Oslo, altså på den mest trafikkerte innenriks-flyruta i Norge og en av de mest flydde i Europa. Her mangler det ikke på kapasitet. Det nye flyet, en Gulfstream GVII-G500, koster intet mindre enn 420 millioner kroner nytt, ifølge Adresseavisen. Avisa skriver at flyet har plass til hele 19 passasjer, og opptil 8 soveplasser, og en flyanalytiker mener at Gulfstreamen er «nesten Rolls-Royce i privatfly-segmentet». Rekkevidda på flyet er på 9800 kilometer, som nok er bedre enn de to andre privatflyene i familiens eiendom, en av typen «Dassault Falcon 2000LXS» og en «Cessna Citation 680A». Om disse er BMW eller Skoda i privatfly-segmentet, vet jeg ikke. Men flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs sa at det nye flyet «er en veldig bra maskin som Reitan sikkert får god nytte av».