Dagboka

Krigsfilm

Anders Eidesvik
  • Det har versert mange spekulasjoner om hvorfor Storbritannia valgte å forlate EU i 2016. Noen mener brexit var resultatet av en London-elite helt ut av takt med folket. Andre sier det var fremmedfrykt eller globalisme. Og noen (gjesp) påstår det var «Trump-effekten». Samtlige er helt på jordet. Brexit kan ene og alene forklares med britiske krigsfilmer som de siste årene har kommet på løpende bånd. I årevis har den britiske folkesjela blitt marinert i filmer om første og andre verdenskrig. Publiseringen av Winston Churchill-biografier vil ingen ende ta. Det britiske folk tilbringer timevis foran lerretet mens Benedict Cumberbatch kryper under piggtråd og brøler: «I’ll save you Tommy!»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Rakett

I kveld skjer det: I løpet av noen minutter sender vi opp alskens fyrverkeri, anslått av NRK til en verdi av en halv milliard kroner. Vi unner alle en markering av at et rimelig godt år er passert, og vi ser med forventning til neste. Samtidig forstår vi dem som mener at fyrverkeri bør begrenses eller forbys. Blant annet siden mange blir skadet hvert år, og rakettene skremmer både husdyr og ville dyr. I Alta har dette skapt politisk debatt. SVs Tore Grøtte vil forby, siden fyrverkeri er skadelig. Han synes kommunen bør stå for en samlet oppskyting. Frps Claus Jørstad mener at å forby alt som er farlig, er feil vei å gå.

Ole Magnus Rapp

Kanon

Klimaendringer har ført til økt elektrifisering. Jo mindre snø, jo flere snøkanoner må omgjøre vann til kunstig snø. I disse dager snurrer snøkanonene nærmest døgnet rundt i alpinanleggene. Romjul er høysesong. Fra før er det ikke et snøfnugg, i beste fall rim. Menneskeskapt snø pumpes ut i bakker og danderes i skispor. Ifølge en stadig hyppigere brukt kilde, kunstig intelligens, finnes det ingen nasjonal oversikt over antallet snøkanoner.

Ole Magnus Rapp

Slop

Dekontekstualisert, avhengighetsskapende og internasjonalt. Disse ordene dukker opp på tampen av 2025, for å beskrive det som nå tar over sosiale medier. Forskning viser at for nye brukere av Youtube er en tredel av det som serveres, KI-generert «slop» og brainrot-videoer, skriver The Guardian. Her er maskuline apekatter som flyr i et helikopter laget av tomater, eller videoer av trykkokere som eksploderer, eller endeløse flodbølger som ødelegger landskap, til behagelig musikk. Videoene skal generere seere og tjene penger. Kanalene spyr ut innhold uten plot, for at seerne skal kunne hoppe inn når som helst. Hvert år kårer Språkrådet årets ord.

Frida Holsten Gullestad