I god tro

Oppgjørets time

Vi avviste 22.-juli terroren, men islamofobien ulmer fortsatt i samfunnet.

Rania Jalal Al-Nahi, masterstudent ved Det teologiske fakultet, UiO
SYNDEBUKK: Deler av samfunnet sluttet å se på meg og andre muslimer som ­medborgere de første timene den 22. juli 2011, skriver Rania Jalal Al-Nahi. © ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM SYNDEBUKK: Deler av samfunnet sluttet å se på meg og andre muslimer som ­medborgere de første timene den 22. juli 2011, skriver Rania Jalal Al-Nahi. © ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

I år er det ti år siden vårt lille land ble rammet av terror. Terroristen som alle kjenner til var en av oss, men timene etter bomben og skytingen på Utøya var han ikke det. Da var han en muslimsk terrorist. Jeg husker 22. juli 2011 veldig godt, fordi jeg kjente det på hele kroppen, både fysisk og psykisk. Mange muslimer ble hetset i timene før terroristens identitet ble kjent. Mediegiganter som CNN og New York Times spekulerte lenge på om angrepet var utført av muslimske terrorister. Etterpå fulgte en kvalmende stillhet om islam og muslimer som bare har vokst.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

I god tro

Gyrid Gunnes

Skole­guds­tje­nesten er en over­lev­ning fra enevolds­tiden.

Mina Bai

Freds­av­talen er en fattig trøst for de iranske demon­stran­tene som kjemper for frihet.

Rania Jalal Alnahi

Vi må våge å snakke om hvordan religion og kultur har formet synet på kvinne­krop­pen og mensen.