Gå heller 600 meter i luftlinje, sa ekteparet og pekte vestover. Det er en mye enklere «rute». Jeg hadde akkurat kryssa den nye hengebrua over Bjørnsjøhælvete i Nordmarka, og har man vært i hælvete en gang, er det lett å vende tilbake. Jeg hadde aldri våget meg over den falleferdige brua over dette juvet som er helt på høyde med det i Ronja og Røverdatter. Da brua ble bygget på 1950-tallet skulle den «bære en mann og en hest». Trygt over på den andre sida møtte jeg ekteparet som sendte meg rett vest for å «finne blåstien ned mot Hammeren». Det var vel omtrent her hælvete begynte for alvor.