Gjestespill

Det Simon sa om den romslige jazzkassa

HEIN WESTGAARD TRIO HEIN WESTGAARD TRIO

En ung fyr reiser seg selvsikkert og synger for hele forsamlingen. «Jeg kommer til å bli en internasjonal stjerne, husk hvor dere hørte meg først», sier han og setter seg igjen. Vi er alle samlet på familietreff i Humlebæk, bare noen steinkast fra kunstmuseet Louisiana nord for København. Over 200 av oss, som alle har det til felles at vi må stave etternavnet vårt hver eneste gang noen andre enn vi skal skrive det ned. Men: la oss hoppe videre fra han bråkjekke soulpopsangeren til en annen ung fyr som også sitter rundt et av langbordene. Det er min fetter Simon.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.