Anmeldelse

Lunkne lik

Intrikat: Vittig idé, men det skorter på maktkritikk i Nærum og Volles sci-fi.

© ILLUSTRASJON: KARSTEIN VOLLE © ILLUSTRASJON: KARSTEIN VOLLE

Knut Nærum og Karstein Volle (ill.)

Likbilen

Tegneserieroman

Cappelen Damm 2021, 88 sider

Tegneserier kan være komplekse saker. Når du leser en roman, får du ofte etablert universet du skal inn i, med teskje – i en novelle, med spiseskje. Å lese såkalte voksen-tegneserier er derimot ofte som å bli sluppet brått ned i et badebasseng, der du må bruke blikket til å orientere deg. I de beste tegneseriene vi har, som for eksempel Alan Moores («V for Vendetta», «Watchmen» med mange flere), tar det lang tid å forstå universet man er hensatt til, og tegningene rommer vel så mye fortelling som ordene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Blad, blad, blad

Hva rører seg i rørsla?

Intervju

Erlend O. Nødtvedt har brukt ei reinare romanform for å drama­ti­sere klasse­kam­pen i Bergen anno 1920. Ikkje eingong Lilli Bendriss har fått plass.

Nordisk råd

Når tårene brenner bak øyelokkene og hårene reiser seg på armene, da vet du at det er poesi.