Forrige fredag sa vi farvel til pappa. En veldig fin seremoni i Köla kirke. Presten beskrev deg akkurat som du var. Levi var den beste til å bugge, han var sprek, veldig nøye med jobben sin i skogen og glad i barnebarna.
Allerede abonnent? Logg inn
Klassekampen skriver i en artikkel 18. mai at det store flertallet av Skatteetatens kontroller er enkle såkalte «formalkontroller» hvor alvorlige feil som avdekkes, blant annet grov arbeidslivskriminalitet og virksomheter som ikke er momsregistrert, ikke blir fulgt opp. I november kom Riksrevisjonen med en knusende rapport, «Skatteetatens kontroll med merverdiavgift» om momssvindel. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité var enig i kritikken fra Riksrevisjonen, og i at Skatteetaten ikke etterlever reglene om ileggelse av tilleggsskatt. To år tidligere kom Riksrevisjonen med tilsvarende sterk kritikk av Skatteetatens kontroll av skjulte inntekter og formue i utlandet, et område som i flere år har vært høyt prioritert. Skattedirektør Nina Funnemark har ved flere anledninger forsikret om at kontrollen har blitt så mye bedre og at Skatteetaten foretar flere kontroller mot næringsdrivende innen alle kontrollkategorier sammenliknet med 2023. Hun har også sagt at målet er å kontrollere de personene og selskapene der risikoen for unndragelser er størst, slik at vi ikke belaster den seriøse delen av næringsdrivende unødvendig, se NRKs dokumentarsak 5. juni 2024, «Interne dokumenter i Skatteetaten varsler om lavt kontrollnivå».
Jan-Egil KristiansenEtter 28 års ventetid er det opplagt at fotball-VM skaper engasjement. Likevel oppstår det et merkelig fenomen under mesterskapet. Den sunne idrettsgleden bikker fort over i en ren feberfremkalt besettelse. Det enorme antallet lag i turneringen gjør nåløyet ekstremt trangt, men for denne verdens største idrett går tilstandene her i landet fullstendig av hengslene. Voksne, ellers fornuftige mennesker ligger søvnløse, analyserer tekniske detaljer i lunsjen og feller tårer over et sportsresultat. Det er fascinerende hvordan et sportsarrangement kan lamme all oppmerksomhet, mens alvorlige kriser, konflikter og store begivenheter ute i verden fullstendig havner i skyggen av en lærkule. Proporsjonene i et mesterskap med så hard konkurranse blir bortimot komiske når det feires som om suksessen er garantert, selv når oddsen er mikroskopisk. Det rasjonelle og globale perspektivet forsvinner fullstendig så lenge mesterskapet pågår.
Sigurd O. LarsenKateryna G. Pedersen kommenterer 17. juni intervjuet med meg som ble publisert i Klassekampen 6. juni. Pedersen kritiserer meg for ikke å ha framlagt tilstrekkelige bevis for normaliseringen av nynazistisk symbolikk i det ukrainske militæret. Intervjuformatet tillot imidlertid ganske enkelt ikke en detaljert drøfting. For lesere som er interessert i temaet, vil jeg henvise til min nylige artikkel i Responsible Statecraft, der jeg identifiserer konkrete militære enheter – langt utover de som er tilknyttet Azov – som bruker nazisymboler som Wolfsangel, SS-bolter, svart sol og nazi-ørnen som offisielle insignier. Jeg forklarer også hvorfor dette fenomenet har blitt normalisert i det ukrainske militæret og i samfunnet for øvrig, til tross for juridisk forbud mot nazisymboler – og hvorfor vestlige politiske eliter har valgt å se den andre veien. Pedersen hevder feilaktig at jeg refererte til Azov-brigaden.
Marta Havryshko