DebattKronikk

Hvor er solstrategien vår?

For å omstille norsk økonomi i riktig retning må vi spille på mange strenger samtidig. Også solstråler.

ALPESOL: Et anlegg med 112.000 solpaneler i De franske alpene. Til overraskelse for mange har også Norge svært gode forutsetninger for solkraftproduksjon, skriver forfatterne. FOTO: GERARD JULIEN, AFP GERARD JULIENALPESOL: Et anlegg med 112.000 solpaneler i De franske alpene. Til overraskelse for mange har også Norge svært gode forutsetninger for solkraftproduksjon, skriver forfatterne. FOTO: GERARD JULIEN, AFP GERARD JULIEN

Norge har unike forutsetninger for å levere kvalitetsprodukter med lave utslipp til det som spås som verdens fremtidige største energikilde: solenergi. For å lykkes kreves en strategi som sikrer investeringer. Solenergi seiler opp som den største, viktigste og billigste energikilden i det post-fossile samfunnet. I det internasjonale energibyråets rapport (IEA-rapporten) om en vei mot en oppvarming på maks 1,5 grader er det ikke behov for investeringer i ny oljeproduksjon.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Høyere utdanning

Et lite solidarisk status­symbol

I senere tid har det å starte på flere prestisjestudier samtidig blitt normalisert og hyllet i mediebildet. Overskriftene er ofte «NN kom inn på medisin og juss», eller andre studier med høye opptakskrav, som psykologi og siviløkonom. Historiene blir fremstilt som noe bra og nyttig – både for den enkelte og for samfunnet. Men ett spørsmål som i stor grad blir ignorert, er hvorvidt en person bør oppta to studieplasser ved offentlige universiteter samtidig som tusenvis står på venteliste? Problemet er ikke hva man har lov til å gjøre, men hva man bør gjøre for fellesskapet. Uansett motivasjon vil konsekvensen innebære at søkeren opptar to studieplasser i en utdanningsstruktur som allerede er begrenset. I 2026 var det omtrent 2400 søkere på ventelisten til medisin ved UiO, 1900 søkere til juss og rundt 2000 søkere til psykologi. Når én søker opptar to studieplasser, bør vi spørre om samfunnsgevinsten er stor nok for å forsvare at andre kvalifiserte søkere må stå på ventelisten.

Kultur

Halv seier om spille­mid­ler til kultur­formål

Musikken spiller. Korpsene øver. Korene synger. Men bevilgningene strekker ikke til. I mai fordelte regjeringen over 1,1 milliarder kroner til kulturformål. Bak den høye summen skjuler det seg en mer ubehagelig sannhet kulturfrivilligheten dessverre begynner å bli vant til: Den får ikke mer, den får mindre. Prisene stiger.

Eldreomsorg

Ugler i rommet

I Dagsrevyen 13. juli ble vi kjent med utstyret på Uranienborghjemmet vist av Smartlegens utviklingsleder på stedet: nattugle i beboerrommets takhjørne, introdusert av Jon Gelius ved rett navn, «kamera». Og beboersmykke – intet mindre – av folk flest kjent som praktisk «trygghetsalarm».