DebattKronikk

Hvor er solstrategien vår?

For å omstille norsk økonomi i riktig retning må vi spille på mange strenger samtidig. Også solstråler.

ALPESOL: Et anlegg med 112.000 solpaneler i De franske alpene. Til overraskelse for mange har også Norge svært gode forutsetninger for solkraftproduksjon, skriver forfatterne. FOTO: GERARD JULIEN, AFP GERARD JULIENALPESOL: Et anlegg med 112.000 solpaneler i De franske alpene. Til overraskelse for mange har også Norge svært gode forutsetninger for solkraftproduksjon, skriver forfatterne. FOTO: GERARD JULIEN, AFP GERARD JULIEN

Norge har unike forutsetninger for å levere kvalitetsprodukter med lave utslipp til det som spås som verdens fremtidige største energikilde: solenergi. For å lykkes kreves en strategi som sikrer investeringer. Solenergi seiler opp som den største, viktigste og billigste energikilden i det post-fossile samfunnet. I det internasjonale energibyråets rapport (IEA-rapporten) om en vei mot en oppvarming på maks 1,5 grader er det ikke behov for investeringer i ny oljeproduksjon.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Rød ungdom

En skuffende sak

«Kjent programleder omtaler terrorisme som familieaktivitet!». Dette var ikke på forsida av Klassekampen på onsdag. Ikke fordi det ikke er sant, men fordi det var en del av satireprogrammet «Nytt på Nytt». Det Klassekampen imidlertid valgte å ha som forsidesak, i en tid hvor verden bokstavelig talt brenner, var at et sentralstyremedlem i Rødt ikke klarer å skille mellom politiske standpunkter og politiske satire. Jeg er usikker på hvem jeg er mest skuffa over, Espe eller Klassekampen. Man skulle trodd at det var nok viktige saker å ta tak i der ute. Joachim Espe insisterer på at sakens kjerne er at Rød Ungdom «gjentatte ganger ikke klarer å ta tydelig avstand fra politisk vold». Dette hevder han til tross for at Rød Ungdoms leder, og flere sentralstyremedlemmer har vært krystallklare gjentatte ganger.

Offentlighet

Folke­dom­stolen krever ikke bevis

I det klassiske Aten samlet borgerne seg på torget for å avgjøre om en av deres egne truet fellesskapets beste. De risset et navn inn på en potteskår – en «ostrakon» – og dersom mange nok risset samme navn, ble personen sendt i eksil. Slik ostrakisme krevde ingen dom i en rettssak. Den bygde på en felles vurdering av personens karakter, gjort i full offentlighet og håndhevet gjennom utstøtelse og skam. I dag ser vi digital fordømmelse med de samme trekkene. Noen sier eller gjør noe moralsk tvilsomt. En digital mobb samler seg, tusenvis knytter et navn til en anklage, og resultatet er moralsk dom og sosial utstøting. Natt til lørdag 31.

Statens kunstnarstipend

Kunst­nar­stipend øydelegg for kunstnarar

Eg er marglei hemmelighold og trynefaktor. Hadde eg fått eit kunstnarstipend kvart tiande år, hadde eg vore happy. Men er ikkje happy. Eg er kokforbanna. For eg er ein av dei som aldri får stipend. I desse dagar får vi vita kven som får 350.000 gratis kroner frå Staten. I eit, to, eller ti år.