Den greske filosofen Heraklit hevdet at man ikke kan stige ned i den samme elven to ganger. Man har selv forandret seg, og elven er heller ikke den samme. Men Kings of Convenience gjør et hederlig forsøk på å oppheve denne tesen på sitt nye album, tolv år etter at de sist ga lyd fra seg. Dette er et band som ikke handler så mye om å treffe tidsånden, men mer om å være sitt eget tidsløp: som et stille tjern i ettermiddagssolen, eller en klukkende bekk i skogen.
Tilbake: Kings of Convenience leverer et helstøpt album tolv år etter.
Varmt og velspilt
