DebattHistorie

Her er det mye vi kan være enige om, Berntsen

Harald Berntsen har helt rett i at Menstad-slaget i 1931 ikke var det første slaget ved havna. Selv peker han på havnearbeiderkonflikten i 1924, da streikebrytere ble hyret inn gjennom Porsgrunn stuerkontor. Men allerede i 1916, fire år etter at arbeiderne ved Menstad hadde organisert seg, hadde det vært konflikter mellom de fagorganiserte og ledelsen i Norsk Hydro. Det anspente forholdet kom til å vare ved, noe som er en viktig del av forklaringen på at konflikten i 1924 ble så spissa som den ble. Etter at stuerkontoret ble beleiret av store folkemengder, måtte de som brøt streiken fraktes til havneområdet i båt. Da streikevaktene også begynte å ta i bruk motorbåter, ble det kalt inn store politiforsterkninger for å stanse dem. Etter dette var det ikke bare ledelsen som var upopulær blant de organiserte arbeiderne, men også ordensmakta. Det spilte trolig inn i de dramatiske hendelsene under lockouten i ’31.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.