Etter 22. juli 2011 samlet nasjonen seg under en felles fane om demokrati og samhold. Ti år etter etterlyser AUF et oppgjør om det politiske tankegodset bak terrorhandlingene. Samtidig pågår en annen debatt om den norske okkupasjonshistoriens manglende inkludering av de norske jødenes krigshistorie. Til tross for de åpenbare forskjellene mellom disse hendelsene, er det noen paralleller verdt å merke seg.
Hvordan bygge politisk beredskap etter hendelser som 22. juli?