Når jeg tenker på myr, er det følelsen av å gå på fjellet, være sliten og glede meg til å komme fram, men så plutselig stå på kanten av et enormt, fuktig tuelandskap, som først slår meg. Skal jeg prøve å gå rake veien over, og satse på at myra ikke er så våt at jeg blir gjennomblaut eller sittende fast? Eller skal jeg gå den lange veien rundt? Mygga suser rundt ørene, og det kan være vanskelig å ta den riktige beslutninga. Men å satse på å dundre rett fram, istedenfor å ta den kronglete omveien, kan ofte gå galt.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
