Kulturtirsdag

Kunstens mange rom

To interessante nye utstillinger undersøker rommets plass i kunsten – forholdet mellom arkitekturen og litteraturen inkludert.

Kåre Bulie
VESLEMØYS HUS: Beate Hølmebakks «Hus for en ung kvinne» er basert på Veslemøy, kvinneskikkelsen Arne Garborg diktet om i «Haugtussa» (1895). Koblingen åpner for en stimulerende dialog arkitekturen og litteraturen imellom. FOTO: ANNAR BJØRGLI, NASJONALMUSEET VESLEMØYS HUS: Beate Hølmebakks «Hus for en ung kvinne» er basert på Veslemøy, kvinneskikkelsen Arne Garborg diktet om i «Haugtussa» (1895). Koblingen åpner for en stimulerende dialog arkitekturen og litteraturen imellom. FOTO: ANNAR BJØRGLI, NASJONALMUSEET

Hva slags rom kan man lese ut av fortellingen om Veslemøy, kvinneskikkelsen i jærlandskapet som Arne Garborg diktet om i «Haugtussa» (1895)? Trekantede værelser som takket være sine bjelker og stolper er åpne mot omverdenen, og som alle befinner seg rundt en korsformet gård som sørger for lys inn i dem?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Bøker

Amedia­stiftelsens oppkjøp av Aschehoug gjør forfatter Heidi Marie Kriznik urolig.

Ved veis ende

Gloria Steinem (92) var ein nøkkel­figur for den andre femi­nist­bølgja og eit ikon for USAs unge kvinner i dag.

Kulturuka

I Norge ble «Inn­sirkling»-trilogien en litterær og kommer­siell suksess. I nabolandet er den ingen av delene.