Anmeldelse

På de skrå bredder

Christian Lollikes «Erasmus Montanus» er smart teater, men vil litt for mye.

Julie Rongved Amundsen
STERKT: Den nationale scenes oppsetning av «Erasmus Montanus» preges av gode skuespillerprestasjoner. Her Pål Rønning og Kamilla Grønli Hartvig. FOTO: THOR BRØDRESKIFT thor brodreskiftSTERKT: Den nationale scenes oppsetning av «Erasmus Montanus» preges av gode skuespillerprestasjoner. Her Pål Rønning og Kamilla Grønli Hartvig. FOTO: THOR BRØDRESKIFT thor brodreskift

Av: Ludvig Holberg

Den nationale scene, Bergen

Oversatt av: Trine Wiggen og Johannes Wiggen Kramhøft

Regi: Christian Lollike

Scenograf og kostymedesigner: Ida Grarup og David Gehrt

Dramaturg: Annika Silkeberg

Med: Frode Bjorøy, Marianne Nielsen,

Stig Amdam, Bjørn Willberg Andersen,

Knut Erik Engemoen, Pål Rønning, Irene Waage, Tormod Løvold, Kamilla Grønli Hartvig og Espen Sigurdsen.

«Erasmus Montanus» av Ludvig Holberg ble gitt ut i 1731, og skuespillet er et produkt av sin tid. Holberg var inspirert av Molière og fransk komedie, og selv om han er tydelig skandinavisk i sin tematikk, er ideene fra 1700-tallets opplysningstid bærende. Er det mulig at dette gamle og tidspregede stykket dramatikk kan kommentere vårt samfunn i dag?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kulturuka

«Stalin var tross alt verre», har vi trøstet oss med. Spørs om det lenger er sant.

Ved veis ende

In memoriam.

Musikk

I 1975 skulle sosia­lismen spres på alle vis – også flerstemt. Det viste seg å være en bære­kraf­tig strategi.