Er vi i ferd med å få et nytt sjikt i norsk høyere utdanning og forskning? Et sjikt av reisende i universitetsledelse som når åremålsperioden går mot slutten, forflytter seg til neste universitet? Rektorer som først og fremst er lojale til egen lederkarriere – ikke fagmiljøene og institusjonene de skal lede?
Inntil nylig siden spilte universitetets ansatte en viktig rolle i rektoransettelser. Nå skjer det heller en stollek i lukkede rom.
Universitetsdemokratiets fall?
