DebattPalestina- konflikten

Én stat, eneste vei ut

Johan-Ditlef Martens, medlem av Palestinakomiteen

Selv for en som varmt støtter palestinernes sak, er det vanskelig å forstå Hamas bombing av Israel. Sivile liv går tapt uten at man nærmer seg målet, og en militær seier er jo ikke mulig. Så hva er da målet? En ny palestinsk stat? Det er vel ingen som innerst inne lenger har tro på en selvstendig palestinsk stat ved siden av Israel. Da må målet være å bekjempe apartheidstaten Israel og all undertrykking av palestinere. På samme måte som svarte i Sør-Afrika bekjempet apartheid, må alle reglene og praksis som gjør palestinere til annenrangs innbyggere motarbeides. Å kjempe for én sekulær stat der palestinere og jøder lever under likeverdige forhold vil møte langt bredere støtte internasjonalt enn dagens kamp for en ny stat. Da blir også boikott av Israel et «naturlig» virkemiddel og lettere å argumentere for.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Skole

Pisa og pandemi­ge­ne­ra­sjonen

Hadde den langvarige stenginga av skoler under pandemien ingen innvirkning på hva de berørte årskullene lærte? Jeg synes det er underlig at ingen stiller det spørsmålet i de mange artiklene om dårlige resultater i både leseferdigheter og andre fag. Har både eksperter og journalister alle glemt at skolene var mer eller mindre stengt i en lang periode? Hvorfor bruker vi store summer på dyre skolebygg hvis barna lærer like godt hver for seg hjemme?.

Helge G. Galtrud
Hjemmekontor

Vi lager ikke barn over e-post

De siste ukene har det vært oppmerksomhet rundt at store banker som DNB og Nordea ønsker å stramme inn på bruken av hjemmekontor. De skal nå gå fra å ha mulighet til å ta to dager i uka til å nå måtte spørre sjefen hver gang. Dette gjør de mot de ansattes vilje, fordi de vil og de kan. Forskning tilsier at det er optimalt med rundt to-tre dager hjemmekontor for produktivitet, som var praksis, fordi det også ivaretar det spontane samarbeidet og kompetanseutveksling. IMF er enig. Det gjør det lettere å beholde de ansatte også. Så hvis det ikke er produktivitet og de ansatte det handler om, kan man bare spekulere om det handler om behov for kontroll eller at man må berettige egen eksistens som sjef som gjør at disse bankene strammer inn.

Espen Emil Thygesen
Lesning

Lesekrisen begynte lenge før skjermen

De nye Pisa-tallene er svært alvorlige. 34 prosent av norske tiendeklassinger i 2025 ble klassifisert som lavtpresterende i lesing. Sammenlignet med 2022 har prestasjonene falt i matematikk, lesing og naturfag. Resultatene er blitt omtalt som «katastrofale». Lars Olav Hustad advarer i Aftenposten mot å gjøre skjermen til enda en enkel syndebukk. Jeg mener også at problemet ligger dypere. Skjermen er en kraftig akselerator, men neppe opphavet.

Zeshan Ullah Qureshi