Gryr i norden

Hvor ille er det?

Den svenske modellen spises opp innenfra av skurkeselskaper.

Emil Boss, butikkansatt, poet og faglig aktiv

Riksrevisjonen, LO, SAC, interesseorganisasjoner, gravende journalister, politikere – alle har nå slått alarm: Utbytting av migrantarbeidere i Sverige har aldri før i moderne tid vært så alvorlig og omfattende. Skillelinjen mellom seriøs virksomhet og arbeidslivskriminalitet blir dessuten mer og mer uklar. Selskaper som arbeider med statlige byggeprosjekter, som har tariffavtaler og fine papirer, kontrolleres i virkeligheten av organisert kriminalitet og behandler arbeiderne som slaver.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

Bare et råd

Motstand mot å formalisere eller skriftliggjøre uskrevne regler er ikke uvanlig. Da metoo eksploderte, var en gjenganger at vi bare «trenger å oppføre oss som folk». Problemet var bare at vi hadde sagt dette til folk i årevis uten at den seksuelle trakasseringen stoppet. «Å oppføre seg som folk» er en dødfødt oppfordring all den tid folk ikke skjønte (eller ville skjønne) når de utnyttet maktstrukturene på arbeidsplassen. Nå er det Bufdirs veileder om kjønnsmangfold som får kritikk. Ikke uventet kommer kritikken fra Norges største kulturkrigere, nemlig Frp og Dag Inge Ulstein i KrF. Argumentene er tynne.

Lone Lunemann Jørgensen

Et moderne statar­system?

De siste årene har jeg fått et faglig innblikk i svært ulike typer jordbruk. Agurkdyrking i Skåne. En kyllingfarm i Södermanland. Et stutteri i Stockholm. Jordbærdyrking på Uppsalaslätten. En melkegård utenfor Linköping.

Emil Boss

Happy people

I boken «Japanske dager» skriver forfatteren Nicolas Bouvier om fascinasjonen over et land der blandingen av modernitet og tradisjon er særlig tydelig. Bouvier hadde drømt om å besøke Japan i lang tid da han i 1955 kom dit første gang. Og det var Bouvier jeg hadde i tankene da jeg landet på Haneda-flyplassen i Tokyo for en drøy uke siden for å se på japansk arbeidsliv og helsetjeneste. Paradokser er fortsatt en treffende beskrivelse av Japan. På den ene siden framtidsrettet med tanke på teknologi og ingeniørkunst, på den andre siden tradisjonelle familieverdier og kjønnsroller og et hierarkisk arbeidsliv. Demografisk erJapan der vi er forespeilet å være rundt 2040, med en høy andel eldre over 65 år og en synkende andel yngre arbeidsføre. Kombinert med rekordlave fødselstall og fraflytting fra distriktene, tvinges japanerne til å ta grep for å sikre helsetjenester til befolkningen, som reduseres med ikke mindre enn én million i året. Bruk av teknologi for å understøtte sykepleiernes og legenes arbeid er derfor noe de satser tungt på.

Gro Lillebø