Gryr i norden

Hvor ille er det?

Den svenske modellen spises opp innenfra av skurkeselskaper.

Emil Boss, butikkansatt, poet og faglig aktiv

Riksrevisjonen, LO, SAC, interesseorganisasjoner, gravende journalister, politikere – alle har nå slått alarm: Utbytting av migrantarbeidere i Sverige har aldri før i moderne tid vært så alvorlig og omfattende. Skillelinjen mellom seriøs virksomhet og arbeidslivskriminalitet blir dessuten mer og mer uklar. Selskaper som arbeider med statlige byggeprosjekter, som har tariffavtaler og fine papirer, kontrolleres i virkeligheten av organisert kriminalitet og behandler arbeiderne som slaver.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

Leve­rings­ma­fiaen

TV 2 avdekket nylig flere detaljer om de organiserte kriminelle som har etablert seg i Wolt og Foodora. Kanalen følger et større rumensk nettverk bestående av blant annet prostituerte, sjåfører og en flåte biler. Mellom turene med prostituerte til og fra kunder, kjører bilene hamburgere, pizza og sushi for Wolt og Foodora. I fjor skrev NRK at rumenske kriminelle hadde infiltrert matbudbransjen i Oslo. Organiserte nettverk driver menneskehandel for å rekruttere matbud. Budene jobber mer eller mindre som slaver. Allerede da advarte politiet om at leveringstjenestene var et godt skalkeskjul for annen kriminalitet. – Dette ser ut til å være en utfordring for bransjen som helhet, sa kommunikasjonssjef i Wolt, Christian Kamhaug.

Espen Utne Landgraff

I faresonen

Jeg vet ikke hvorfor jeg ble arrestert. Men jeg visste om to allierte spioner, også har jeg solgt laks til dem. Også har de fått en ryggsekk av meg.» Dette står i et spørreskjema min bestefar fylte ut etter krigen. Han var en av 24 arnøyværinger som ble arrestert av tyskerne i august 1943. Bestefar ble dømt til fengsel i ti år for å ha hjulpet allierte spioner som gjemte seg i ei hule på Arnøya i Nord-Troms. Spionene i Rotvåghula overvåka tysk skipstrafikk, og operasjonen fikk enorme og fatale konsekvenser for det lokalsamfunnet jeg er vokst opp i.

Lone Lunemann Jørgensen

Vandels­loven

I 1885 fikk Sverige en ny lov. Den såkalte løsgjengerloven straffet fattigdom og arbeidsledighet med fengsel eller tvangsarbeid. Loven ble opphevet i 1965, og de fleste moderne mennesker er enige om at den utgjorde en uakseptabel statlig vold. Staten møtte sårbarhet og fattigdom ved å låse de fattige inne. I 2026 foreslår regjeringen en ny lov. Det såkalte skjerpede vandelskravet vil – hvis det blir innført – kunne straffe fattigdom og arbeidsledighet med utvisning. Permanent oppholdstillatelse på grunn av tilknytning eller arbeid skal kunne trekkes tilbake på grunn av gjeld eller svart arbeid.

Emil Boss