Gryr i norden

Hvor ille er det?

Den svenske modellen spises opp innenfra av skurkeselskaper.

Emil Boss, butikkansatt, poet og faglig aktiv

Riksrevisjonen, LO, SAC, interesseorganisasjoner, gravende journalister, politikere – alle har nå slått alarm: Utbytting av migrantarbeidere i Sverige har aldri før i moderne tid vært så alvorlig og omfattende. Skillelinjen mellom seriøs virksomhet og arbeidslivskriminalitet blir dessuten mer og mer uklar. Selskaper som arbeider med statlige byggeprosjekter, som har tariffavtaler og fine papirer, kontrolleres i virkeligheten av organisert kriminalitet og behandler arbeiderne som slaver.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

Streik!

I over en uke har hotell- og restaurantarbeidere vært i streik. Siden streiken startet har jeg stått streikevakt utenfor Oslo Plaza. Mange som står på streikelinja var med på forrige streik i 2016. Da vant de fagorganiserte frem med kravet om rett til lokale lønnsforhandlinger etter en fire uker lang streik. I årene etterpå har overskuddene vokst, mens grådige hotellmilliardærer ikke har villet gi annet enn småpenger i lønnsforhandlingene. I 2024 omsatte Oslo Plaza for 500 millioner kroner og fikk et pent overskudd på 119 millioner. I Finansavisen kunne en i april lese at hotelleier Lars Wenaas fortsetter å øke overskuddet og har brukt tiden etter pandemien til å fylle lommebøkene.

Andreas Tharaldsen

Faglig opprør

I minst ti år har vi snakket med myke stemmer om en tillitsreform i offentlig sektor, men det vi egentlig har bruk for er et faglig opprør. Ulydighet mot begrensningene. Formålet med velferdsstaten må være å fordele, utjevne og skape likhet. Den må kompromissløst kreve å være en garantist for at tjenestene nærmest oss har menneskerettighetene som ledetråd for sin faglige utøvelse. For hva er det offentlig omsorg, pleie og undervisning produserer hvis ikke? Ikke likhet eller verdighet, i hvert fall. Det er dypt utilstrekkelig at det ikke er nok folk på jobb i hjemmesykepleien, på sykehjemmene, i barnehagene, på SFO og andre offentlige tjenester som utfører helt sentrale oppgaver på vegne av fellesskapet. Jeg er så lei av å høre at dette blir beskrevet som en bemanningskrise eller redusert til et spørsmål om økonomi.

Sara Bell

Uformell streik

Den 31. mars gikk mer enn 100 Wolt-bud ut i streik i København. De streikende møttes ved Nørrebro Runddel, men innså at de måtte flytte på seg. Antallet bud som strømmet til streiken – langt høyere enn de 50 som var forventet – risikerte å lage fullstendig kaos i ettermiddagstrafikken. På sykler og mopeder dro de gjennom byen mot Wolts hovedkvarter i Ny Carlsberg Vej mens de ropte slagord. Bakgrunnen for streikene ble konsist oppsummert av David Rønbach fra Community House Copenhagen, en frivillig organisasjon for migrantarbeidere: «Lønningene faller og levekostnadene stiger. Noen bud ser seg nødt til å jobbe tolv timer om dagen bare for å få hverdagen til å henge sammen.» Strategien var enkel: De streikende avviste alle bestillinger som kom inn i appene deres for å tvinge plattformens algoritme til å tilby en høyere pris for leveringene.

Espen Utne Landgraff