KM Myrlands musikk duftet av mølje, kaffekarsk, skiftarbeid, oljeskift, lever, rogn, rorbuer, fjære og maskinrom. Han hadde direktelinje rett inn i hjerterota til de han snakket for. Fordi han var dem. Han var en nevenyttig arbeidskar. Ikke en selvutnevnt bohem, eller en distriktspolitiker i artistdrakt. For folk nordpå og langs kysten var han en talsmann for det som flåsete omtales som «folk flest» i dag.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
