Album

Fremst i flokken

Et hundeliv: Erlend Ropstad biter igjen godt fra seg.

KJÆRE ERLEND: Sånn her kunne det visst også bli, at du endte opp som en norskspråklig rocker fra øverste hylle. FOTO: MARTHE AMANDA VANNEBO MARTHE A. VANNEBOKJÆRE ERLEND: Sånn her kunne det visst også bli, at du endte opp som en norskspråklig rocker fra øverste hylle. FOTO: MARTHE AMANDA VANNEBO MARTHE A. VANNEBO

Erlend Ropstad

Da himmelen brant var alle hunder stille

Indie Recordings

Det er et slags varsko i den lange tittelen på venndølen Erlend Ropstads sjuende studioalbum: «Da himmelen brant var alle hunder stille». Visesangeren og rockeren som for to år siden gikk fra å være noe av en slepen stjerne for kjennere til allemannseie. I 2019 ble det etter en rekke tidligere nominasjoner i ulike kategorier omsider Spellemannspris i rockeklassen, og Prøysenpris for sangtekstene. I fjor vinter havnet han på Nationaltheatret, sammen med låter fra «Brenn siste brevet» og tekster av forfatter Nils Øivind Haagensen, med forestillingen «Menneske, kjære menneske».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

Brown Wimpenny

Long Live Brown Wimpenny

Engelsk folk med ambisjoner.

Tierra Whack

Whack’s Museum

Tierra Whack rapper mer, og bedre.

Beth Orton

The Ground Above

Beth Orton formidler noe av den samme håpefulle sørgmodigheten som Nick Cave.