Klassiske klassikereSovjet-tider

En ganske egen toneart

GUTTA PÅ TUR: Tre sovjetiske kjemper besøker musikkfestivalen i Praha som popstjerner i 1947: Mravinskij til venstre, Sjostakovitsj i midten og fiolinist David Ojstrakh lengst til høyre. FOTO: BETTMANN ARCHIVE/GETTY BettmannGUTTA PÅ TUR: Tre sovjetiske kjemper besøker musikkfestivalen i Praha som popstjerner i 1947: Mravinskij til venstre, Sjostakovitsj i midten og fiolinist David Ojstrakh lengst til høyre. FOTO: BETTMANN ARCHIVE/GETTY Bettmann

Har du som leser dette noe som kalles absolutt gehør? Kan du høre om et stykke går i C-dur eller i fiss-moll? Eller som Georg Johannesen skriver på slutten av diktet «Lørdag» under overskriften «Venteuke: Lettsinn» fra diktsamlingen «Ars Moriendi» (1965), litt ad hoc-aktig riktignok: «Kan du navnet på elven du drukner i? / Kan du telle tennene som faller i hånden / og vite at tallet stemmer?» Eller i denne sammenhengen: Kan du navnet på tonearten du lytter til? Kan du vite at antallet modulasjoner stemmer?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.