Olaugs søndagsskule

Dei døde borna i Rama

Sylvi Listhaugs åtvaringar om ramaskrik treff bedre enn ho veit.

GÅVE FRÅ GUD: François-Joseph Navez (1787-1869), «Massakren av dei uskuldige» (1824). FOTO: WIKIMEDIA GÅVE FRÅ GUD: François-Joseph Navez (1787-1869), «Massakren av dei uskuldige» (1824). FOTO: WIKIMEDIA

Kva meiner ein eigentleg når ein seier «ramaskrik»? Ut frå den gjengse bruken, kan det vere nærliggande å tolke det som eit skrik som er ein overdriven dramatisk reaksjon, frå overdrivent dramatisk anlagte folk. Ein kan bli forleda til å tru at det er eit ord som er i slekt med «syting og klaging», slikt som folk driv med når dei har det for godt. Eller slikt ein driv med når ein har tatt koronatest og samanliknar det med å få ein tannbørste opp i hjernen, i staden for å bite det i seg og gå vidare i livet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Blad, blad, blad

Hva rører seg i rørsla?

Intervju

Erlend O. Nødtvedt har brukt ei reinare romanform for å drama­ti­sere klasse­kam­pen i Bergen anno 1920. Ikkje eingong Lilli Bendriss har fått plass.

Nordisk råd

Når tårene brenner bak øyelokkene og hårene reiser seg på armene, da vet du at det er poesi.