Ved veis ende

Og så var det ingen

DMX (1970–2021): I en brytningstid for rapmusikken rundt tusenårsskiftet var DMX, født Earl Simmons i New York 1970, USAs kanskje aller viktigste rapstemme. De to albumene han slapp i 1998, debuten «It’s Dark and Hell Is Hot» og «Flesh of My Flesh, Blood of My Blood», solgte til sammen rett oppimot ti millioner fysiske eksemplarer, mens tredjealbumet «… And Then There Was X» ble det kommersielle toppunktet med seks millioner solgte. Men viktigere enn salgstall, er hvordan DMX (her avbildet på scenen i legendariske Apollo Theater i 2016) videreførte en tilnærming til rapmusikk som Tupac Shakur populariserte: gategutten, gangsteren eller thug-en med blødende hjerte langt utenpå brystet. Med en rå emosjonell grunntone, framført med en iblant helt bokstavelig talt bjeffende autoritet (gjennombruddet kom tross alt med låta «Get at Me Dog»), ble DMX siste sentrale New York-rapper før 50 Cent satte punktum for hegemoniet sørstatene overtok som kreativt og kommersielt maktsentrum.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.