DMX (1970–2021): I en brytningstid for rapmusikken rundt tusenårsskiftet var DMX, født Earl Simmons i New York 1970, USAs kanskje aller viktigste rapstemme. De to albumene han slapp i 1998, debuten «It’s Dark and Hell Is Hot» og «Flesh of My Flesh, Blood of My Blood», solgte til sammen rett oppimot ti millioner fysiske eksemplarer, mens tredjealbumet «… And Then There Was X» ble det kommersielle toppunktet med seks millioner solgte. Men viktigere enn salgstall, er hvordan DMX (her avbildet på scenen i legendariske Apollo Theater i 2016) videreførte en tilnærming til rapmusikk som Tupac Shakur populariserte: gategutten, gangsteren eller thug-en med blødende hjerte langt utenpå brystet. Med en rå emosjonell grunntone, framført med en iblant helt bokstavelig talt bjeffende autoritet (gjennombruddet kom tross alt med låta «Get at Me Dog»), ble DMX siste sentrale New York-rapper før 50 Cent satte punktum for hegemoniet sørstatene overtok som kreativt og kommersielt maktsentrum.
Og så var det ingen
