Konsert

Godt de våger

Vaage og Ørbeck: Urfremføring og lite spilt symfoni i Grieghallen i Bergen.

FLINKE FOLK: Som ikke bare kan faget, men som også mestrer faget sitt mens de holder avstand. FOTO: HELGE SKODVIN Helge SkodvinFLINKE FOLK: Som ikke bare kan faget, men som også mestrer faget sitt mens de holder avstand. FOTO: HELGE SKODVIN Helge Skodvin

Amalie Stalheim

Bergen Filharmoniske Orkester, Eivind Gullberg Jensen (dir.)

Verk av Knut Vaage og Anne-Marie Ørbeck

Med urfremføring av Knut Vaages Relieff for cello og orkester, bestilt av solisten Amalie Stalheim, samt noe så sjeldent som Symfoni i D-dur av Anne-Marie Ørbeck (1911-1996), ifølge Norsk biografisk leksikon den første symfonien av en norsk kvinne (skrevet under krigen, urfremført i 1954), var det ingen tvil om at Musikkmagasinet måtte være på plass i Grieghallen forrige uke. Forresten, legg til at det var den energiske Eivind Gullberg Jensen som sto på podiet. Og han leverte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.