Essay

Et bad i byens menneskehav

For Charles Baudelaire var storbyens menneskemasser evig fascinerende, pirrende – og kunstnerisk inspirerende.

Per Buvik, professor emeritus i allmenn litteraturvitenskap
FLANØR: Emosjonelt var Charles Baudelaire sterkt knyttet til Paris før moderniseringen, uten bulevarder og avenyer. Samtidig mente han at den som flanerer i den moderne storbyen, kan oppleve «en spesiell rus» og «feberaktige nytelser». Portrett malt av Émile Deroy, 1844. FOTO: CHRISTOPHEL FINE ART/GETTY FLANØR: Emosjonelt var Charles Baudelaire sterkt knyttet til Paris før moderniseringen, uten bulevarder og avenyer. Samtidig mente han at den som flanerer i den moderne storbyen, kan oppleve «en spesiell rus» og «feberaktige nytelser». Portrett malt av Émile Deroy, 1844. FOTO: CHRISTOPHEL FINE ART/GETTY

I dag, 9. april, er det 200 år siden den franske dikteren Charles Baudelaire ble født. Det er det god grunn til å markere også i Norge. «Det ondes blomster» («Les Fleurs du Mal») (1857; 1861; 1868) er en av verdens mest leste og kommenterte diktsamlinger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Bøker

For tre av fire betyr innleseren mye for hvilke lydbøker de velger. – Det har alt å si, sier lyd­boklyt­ter.

Over sofaen

I stua si kan hun betrakte Melgaard og Weidemann. Fra verandaen sin ser Unni Askeland alt.

Kulturuka

Kultur­krigen herjet på 1960-tallet også. Klimaks var utvilsomt saken om «Uten en tråd».