Gryr i norden

Ta et skritt tilbake

Fagforbundets nei til rusreformen vekker ikke tillit

LYTT TIL MIMMI: FO-lederen har gode poenger om rus, skriver Sara Bell. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN LYTT TIL MIMMI: FO-lederen har gode poenger om rus, skriver Sara Bell. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Vi som har jobbet eller jobber med sosialt arbeid forvalter mange menneskers mørkeste hemmeligheter om svik, avmakt og tap. Når du går på gaten, kan du ikke se hvem vi har trøstet og bandasjert midt på natten, hvem som ble voldtatt av sin far, hvem som ikke fikk middag på tre år i oppveksten eller hvem som lærte å injisere heroin av sin mor. Kanskje du ser en med knekk i knærne nede på hjørnet og tenker ditt. Du ville aldri ha trodd at den unge tannlegen som ordner tennene dine har hatt overlevd så vanskelige vilkår at hun skulle hatt diplom bare for å stå oppreist. Du får kanskje heller ikke opplevd menneskets mobiliserbare mot og ressurser i møtet med tillits- og relasjonsarbeid, respekt og grenser. Et hjelpeapparat som stiller opp og er til å stole på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Gryr i norden

En viktig reise

I midten av oktober kjørte en buss mellom et titalls svenske gårder. Passasjerlisten var mildt sagt uvanlig: rundt femti personer, blant annet bygningsarbeidere fra Litauen og Ukraina, rengjøringsfolk fra Usbekistan, landbruksarbeidere fra Uganda, svenske fagforeningsfolk, journalister, fotografer og en tegner. Gruppen besøkte viktige gårder innen svensk matproduksjon, gårder som produserer melk, kjøtt og grønnsaker som man kjøper i vanlige matbutikker. Reisen ble arrangert av Sveriges mest uventede fagforening: Solidariska lantarbetare. Den består av migrantarbeidere fra ulike land som jobber i det svenske landbruket. Formålet med reisen var å komme i kontakt med flere arbeidere som bor isolert på gårdene. Konkret var målet å gi dem informasjon på deres eget språk om rettighetene de har i Sverige.

Skift og turnus er samme sak

Det var en viktig tariffpolitisk seier da skiftarbeidere som jobber helkontinuerlig fikk gjennomslag for 33,6 timers arbeidsuke i 1987. Arbeidstidsforkortelsen kompenserer for belastningen ved å jobbe døgnet rundt, hele uka, året rundt. 40 år senere er det på tide at dette prinsippet også omfatter oss som jobber turnus og har 35,5-timersuke. Allerede i 1996 påpekte Likestillingsombudet at forskjellen i ukentlig arbeidstid innebar «en indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn» og derfor var ansett å være i strid med likestillingsloven. I helsetjenestene trengs det sykepleiere og helsefagarbeidere på jobb 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Søndager, jul, påske og i ferier. Pasientene trenger omsorg, behandling og sykepleie uavhengig av hvilken tid det er på døgnet. Mange steder er det like travelt klokka tre på natta og 1.

Etter Credo

Restauranten har Credo flyttet inn hos Nasjonalbiblioteket. Det er en gylden mulighet til å formidle gastronomien i den norske kulturhistorien. Denne høsten gjør biblioteket nettopp det i møteserien Kokepunktet. Heidi Bjerkan, som tidligere har vært kjøkkensjef på Det kongelige hoff, har vært med på å utvikle det nynordiske kjøkkenet og satt mange små råvareprodusenter på kartet, med Credo i Trøndelag. Når Credo gjenåpnet med nytt personale i hovedstaden, tok det ikke Michelin-inspektørene lang tid å gi dem en stjerne. På Nasjonalbiblioteket er de ansatte nå så heldige å få lunsj laget av Michelin-kokker. I kantina på Nasjonalbiblioteket møtte Bjerkan to andre Michelin-kokker til panelsamtale: Bent Stiansen og Lars Erik Underthun. Blant publikum kjente jeg igjen flere fra Oslo Servitørenes Gesell- og stønadsfond.