DebattBarnebøker

Auschwitz for dei små

Ei spansk kvinne drøymde om å bli forfattar. Ho endte i reklamebransjen. Men så fekk ho ein lys idé. Ho ville gi ut barnebøker. I første omgang, særleg for små jenter. Ho ville presentere «some real female characters who had had the determination to believe in their dreams and make these dreams a reality». Slik at dei små jentene kunne «identify with the characters in each story».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Ideologi

Løgn, velvil­lighet og etterlatte inntrykk

Jeg har visst fått et sværtstort forklaringsproblem. Det skriver LO-rådgiver Jonas Bals og professor Sven Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier (Klassekampen 28. februar). Så la meg forklare. Bakgrunnen for Bals’ og Holtsmarks påstand er at jeg ikke har uttalt meg kritisk nok om Asle Toje: Jeg har blant annet sagt til Klassekampen at Toje har vært «upresis» og kanskje(deres utheving) har «tatt noen snarveier» – snarere enn at han har bevisst løyet om sin smigrende e-post til holocaustfornekteren David Irving. Og jeg har sagt at noe av motviljen mot Toje skyldes både «politiske forskjeller» og en opplevelse (igjen deres utheving) av at han er «uetterrettelig» – i stedet for å si at han er. Dessuten har jeg sagt at jeg forstår hvorfor Toje føler seg utsatt for en drittpakke. Hvorfor har jeg sagt dette? Bakgrunnen er at Minerva (sammen med Vagant) har publisert en artikkelutveksling mellom Bals og Toje.

Energi

Kjerne­kraft til Melkøya

Mange, inklusive meg selv, synes det var en dårlig idé å gi Melkøya en så stor andel av kraften i Finnmark. Men når nå avgjørelsen er fattet, er det for sent å snu. Da må vi gjøre det beste ut av det. Så hvorfor ikke et kjernekraftverk i Hammerfest? Melkøya trenger 4–500 mw. Omtrent halvparten av den siste reaktoren i Finland. Kunne Hammerfest være et sted for en eller flere mindre såkalte «Små Modulære Reaktorer» (SMR)? Det ligger selvsagt et stykke frem i tid – men vel ikke helt urealistisk. Det hevdes at vi ikke har noen kompetanse på dette.

Iran

Når skal venstre­sida våkne opp?

Bombene faller over Iran og over min fødeby Teheran. Familien min er på rømmen mot nord. Jeg er et nervevrak og gråter for iranerne. Men jeg feller ingen tårer for regimets militære og strategiske mål som blir bombet. Om noe er jeg, i likhet med mange andre iranere i og utenfor Iran, glad og takknemlig for hjelpen fra USA og Israel. Og for at vi snart skal bli kvitt prestestyret. Dette er noe som mange ikke tør å si i Norge.