Boks & bok

Ordføreren

Noe for seg selv: Bassisten som for lengst har emigrert til en makeløs tonal verden, der svaret ikke er «jazz», men «musikk».

EN MANN FOR SIN HATT: William Parker «is like Sun Ra», som musiker Daniel Carter sa til New York Times nylig. FOTO: ANNA YATSKEVICH/CENTERING MUSIC/AUM FIDELITY EN MANN FOR SIN HATT: William Parker «is like Sun Ra», som musiker Daniel Carter sa til New York Times nylig. FOTO: ANNA YATSKEVICH/CENTERING MUSIC/AUM FIDELITY

Trommelegenden Andrew Cyrille kaller ham «The Mayor of the Lower East Side». Percy Heath, basslegende med Modern Jazz Quartet, kalte ham «iron fingers» på grunn av kraften og utholdenheten i basspillet. Cecil Taylor, en av de største banebryterne i moderne musikkhistorie, utbrøt «isn’t he something?» etter å ha hørt ham opptre med Don Cherry, og hyret ham kort tid etter som sin faste bassist utover 80-tallet og første halvdel av 90-tallet. Hvem er han? Han er William Parker – kontrabassist, multiinstrumentalist, komponist, bandleder, poet, festivalarrangør, med mer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.