Gjestespill

Når mangfolds­gla­suren surner

MUSTI: På scenen under Oslo World i fjor. FOTO: LARS OPSTAD Lars OpstadMUSTI: På scenen under Oslo World i fjor. FOTO: LARS OPSTAD Lars Opstad

Mangfold er det nye miljø for musikkfeltet. Det er jo fantastisk. Selvfølgelig er det det. Hvem er imot mangfold i musikken, lissom. Eller miljø. En del folk faktisk, men fuck det og fuck dem. La oss si at i akkurat denne teksten betyr mangfold folk med «ulik sosial og kulturell bakgrunn», og de må gjerne være «unge», kanskje mellom 15 og 28 år.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.