Da jeg åpnet klesskapet mitt i går, talte jeg tre dongeribukser. Alle like brukbare. Ingen har revnete knær eller hull andre steder. Der holder jeg min sti ren og har god samvittighet. Vet jo hvor mye slike hullete bukser er tilsatt med det ene og det andre av kjemikalier for å oppnå en slitt effekt. Mannen min har bare én, så vi holder oss egentlig på matta, tror jeg. Så er det tenåringsdattera. For hva ønsker hun seg til 15-årsdagen? Jo, en ny dongeribukse.